Om meg
Kjell Harald Sæther ble født i Karasjok i august 1948. Mora var fra Karasjok, og faren Otto kom fra Kvænangen i Nord-Troms til Karasjok i Finnmark for å være med på gjenreisningen av fylket. Der traff han samejenta Ester. De fikk tre sønner i lag. Tor, Leif og meg. Moren vår hadde to barn fra før av, Hillbjørg og Oluf. De er våre kjære søsken.
Det første unge Kjell husker, var fra 1952. Faren vår var svært interessert i skøyteløp. Det var OL i Oslo, og Hjalmar Andersen gikk 5.000 m og 10.000 m på skøyter. Hjallis ble olympisk mester på 1500 meter, 5000 meter og på 10.000 meter. Pappa hadde radioen på så høyt at taket nesten lettet. Heia Hjallis, heia Hjallis, kom det ut av radioen. Vi hadde en stor batteriradio. Ble kalt for Vadsø batteriradio.
Vi bodde i såkalte «Koreabrakker» den gangen. Brakka var så å si uisolert, og strømmen var enda ikke kommet til Karasjok. Det var ikke noen offentlig vannforsyning eller avløpsløsninger. Alle hadde vannbrønner. På den tiden var folket plaget av sykdommer. Ellers var det en fin tid å leve opp i.
Hele tiden skjedde det noe nytt. Det var stor byggeaktivitet, og optimismen var stor.
Unge Kjell ble tidlig interessert i å ta bilder. Den gangen var det slik at en måtte sende bildene til fremkalling, og det tok jo lang tid. En visste ikke hvordan kvaliteten på bildene ble før de kom. Nå er alt mye enklere. Jeg var til sjøs i 1970 og 1971. Mønstret på MT Astrid som dekksgutt på forsommeren 1970. Ble etter hvert jungmann og lettmatros. Etter 12 måneder skulle jeg mønstre av. Da kom kapteinen til meg og spurte om jeg kunne stå en tur til. Dem manglet messemann. Jeg sa ok til det. Så da ble det enda 14 måneder til sjøs. Min eldre bror Oluf hadde da vært til sjøs siden 1959. Karasjok som er en innlandskommune, var visstnok den kommunen i Finnmark som fikk betalt mest i sjømannsskatt. Grunnen var at Arbeidsformidlingen dengangen reklamerte for sjømannslivet, slik at folk skulle ha arbeid. Nesten alle familier i Karasjok hadde en som var til sjøs.
Ekteskap og barn ble det i 1973-74. Kona heter Karin og sønnen Stig Rune. Vi har tre flotte barnebarn, Stig Tore, Victoria Helen og Aslat Oscar. Vi har også fått et flott oldebarn, med navn Helle.
Unge Kjell begynte tidlig i arbeidslivet. Mens han gikk på grunnskolen, arbeidet han som slottedreng hos bøndene. De hadde nysalta røye og «rømmkolla» og mye annen god mat.
Kjell jobbet også med forefallende bygningsarbeid. Var iflg Sør-Varanger Avis Norges yngste bestyrer i Bilspedition-Norge i perioden 1967-1970. Tre somre var jeg med på Oljegruslegging på vegene rundt omkring i Finnmark. Deretter begynte en periode på 15 år på Karasjoklast, som hadde sagbruk og høvleri, samt en byggevareforretning.
Om somrene er «unge Kjell» en ivrig laksefisker.
Var med i kommunepolitikken for Arbeiderpartiet fra 1975 til 2011. Begynte som ordfører 01.01.1988 og avsluttet etter 24 år, i november 2011. Lengstsittende ordfører i Karasjok og Finnmark for de siste 100 årene. Da ble det tatt mye bilder. Måtte jo dokumentere fra møtene en hadde vært på i både inn- og utland. Dessuten hadde jeg «Ordførers hjørne» på Karasjok kommunes hjemmeside. Den ble flittig brukt. Begynte å ta bilder med speilreflekskameraer i den perioden.
I 2013 stiftet jeg enkeltmannsforetaket K. H. Sæther Foto. Har spesialisert meg på nordlysbilder, men tar også andre naturbilder. Kveldene og nettene fra høsten til begynnelsen av april blir flittig brukt i jakten på nordlyset.
Da jeg var ordfører var jeg også en talsmann for å få utbygd bredbånd med fiberoptiske kabler til hele landet. Dette arbeidet lyktes vi med. I ettertid har jo også jeg bruk for det, når jeg nå skal sende store bildefiler. Har også hatt to bilder på utstilling hos FN i Geneve i september fram til begynnelsen av oktober 2015.